Uverdig unnfallenhet

Det er et skrikende behov for boliger for landets 6 000 bostedsløse. En ting er at det å hjelpe folk til å klare seg selv, har et vesentlig aspekt av verdighet i seg. Men ikke bare det, det ville faktisk vært god samfunnsøkonomi å fått på plass en ny sosial boligpolitikk hvor tiltakskjeden mellom oppfølgingsboliger og langsiktige boliger fungerer. Hvor finansieringen står i forhold til behovet. Hvor unnfallenhet er erstattet med ansvarsfullhet for enkeltskjebnene dette handler om. Men hvor er den politiske viljen?

Frelsesarmeens Frode Woldsund stiller kloke utfordtinger til oss.

Det er her man skulle bodd, enkelt og greit i et telt.

Uverdig unnfallenhet

Av Frode Wolddsund, leder for Frelsesarmeens rusomsorg i region øst

Stillte ut hjemløse. I slutten av mai befolket Frelsesarmeen plassen foran Stortinget med hjemløse – riktignok i bronse, verdighetens metall. Som vertskap for vandreutstillingen som allerede har gjestet flere europeiske hovedsteder, hadde vi ikke bare sans for utstillingens kunstneriske kvaliteter. Vi ville også vekke folkets og politikernes oppmerksomhet for det enkle og uholdbare faktum at det i Norge er 6 000 bostedsløse –blant dem 400 barn.

Veldokumentert. Tallene er verken våre eller nye. Siden 1996 er det gjort i alt fire kartlegginger av bostedsløse, uten at det ser ut til å ha vært grunnlag for forbedringer. Ifølge Evelyn Dyb, forskningssjef ved Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR), er situasjonen noenlunde lik det den var den gangen. I tallene er for øvrig ikke medregnet dem folk gjerne tenker på når begrepet “bostedsløs” benyttes: Mennesker på turistvisum (blant disse tiggere), illegale innvandrere og arbeidsinnvandrere som ikke lykkes, men som av ulike grunner ikke har forlatt landet. 60 prosent er i følge undersøkelsen rusavhengige, og en av fire er kvinner.

Nye hjemløse. Mens det tidligere gjerne var fylliken under en av byens broer som var det klassiske bildet av en bostedsløs, har det altså siden 1980-tallet stadig dukket opp nye grupper i gatebildet. De er gjerne rusavhengige i en eller annen form, og til tross for at de etter hvert har utgjort det store flertallet, eksisterer de side om side med den gamle uteliggeren. Den siste undersøkelsen (2008) fokuserte særlig på barn og unge under 18 år, og deler dem inn i to hovedgrupper. Barn under 18 år som er bostedsløse og ikke bor med foreldre er ganske liten, men de finnes. Den andre gruppen, bostedsløse barn som bor sammen med en forelder, talte minst 400. Noen av disse bodde på krisesentra uten å ha en bolig å flytte til. Flertallet bodde hos venner/bekjente og i midlertidige botilbud, altså døgnovernatting for barnefamilier, campinghytter og pensjonat.

Fånyttes forsøk. Det mest omfattende tiltaket storsamfunnet har satt i gang for å bekjempe bostedsløshet, er den nasjonale strategien “På vei til egen bolig”, i perioden 2005-07. Problemet er bare at tallet på bostedsløse økte i denne perioden. Og på gateplan ser vi få tegn til forbedring i tiden som har gått siden da. Når 34 % av førstegangsetablererne må få hjelp av foreldrene sine for å klare å kjøpe sin første bolig (Aftenposten, 12.01.11), er det ikke vanskelig å forestille seg hvordan det er for vanskeligstilte grupper å komme seg inn på boligmarkedet.

Mer enn fire vegger. Gjennom våre hjelpetiltak møter vi dem som faller mellom alle stoler. Vi ser at for å stable trøblete liv på beina igjen, er det ofte behov for opplæring og oppfølging i det å bo for seg selv. Å ha noen som kan gi råd om hverdagslige og hjemlige praktiske utfordringer, er ofte av uvurderlig betydning for hvordan det går. For ikke å snakke om betydningen av å få hjelp til å knytte nye nettverk rundt seg, når eksisterende venner alt for lett drar en tilbake til det “gamle” livet på gata.

Todelt problematikk. Det som skjer i dag er at altfor få får muligheten til å flytte inn i denne typen tilrettelagte boliger – fordi det ikke er tilstrekkelig finansiering. Men ikke bare det: Ettersom det mangler overgangsordninger for dem som er klare til å klare seg helt på egen hånd, forblir de ofte i disse boligene eller på institusjoner i påvente av at de skal få mulighet til å komme seg inn på det ordinære boligmarkedet. Og på gata går alle de som står i kø for å komme inn i de nederste trinnene i tiltakskjeden…det mangler behandlingsplasser, det mangler avrusningsplasser samtidig må vel dokumenterte tiltak som Jobben (lavterskel arbeidstreningstilbud)redusere sin aktivitet grunnet manglende bevilgninger er det rart vi har store ansamlinger på Plata?

Verdig samfunnsøkonomi. En ting er at det å hjelpe folk til å klare seg selv, har et vesentlig aspekt av verdighet i seg. Men ikke bare det, det ville faktisk vært god samfunnsøkonomi å fått på plass en ny sosial boligpolitikk hvor tiltakskjeden mellom oppfølgingsboliger og langsiktige boliger fungerer. Hvor finansieringen står i forhold til behovet. Hvor unnfallenhet er erstattet med ansvarsfullhet for enkeltskjebnene dette handler om. Men hvor er den politiske viljen?

Denne artikkelen er skrevet av Ivar Johansen og Frode Woldsund i frelsesarmeen, ta en titt på bloggen hans. Eller velg å gå inn på bloggen hans via linkene på høyre siden. Ivar Johansen tar opp veldig aktuelle og samfunnsnyttige spørsmål klikk på denne linken

Skrevet rett ut fra innstutisjon til hospits….riktig..?!Eller er det jeg som har misset noe her…?!

Akkurat nå sitter jeg på en cafe og lurer på hvor jeg skal gjøre av meg, jeg har fått en plass på et hospits men der jobber venninner av moren min så jeg kan ikke dra dit, det var det eneste som var ledig så det var det jeg fikk.Jeg klarer meg på en eller annen måte uansett. Jeg er innstillt på å klare å holde rusingen min til et minimum, fullføre samfunnstraffen min og vise NAV at jeg fortjener en sjanse til. Skal inn på Bjørnerud, det e rihvertfall målet mitt. Der kan man ruse seg utenfor byggningen men ikke innenfor så kanskje jeg klarer meg bedre der. Viljen min til å slutte å ruse meg er der, i 11 år har jeg prøvd forskjellige måter og bli rusfri på og jeg skal ikke gi opp om jeg så må holde på 11 år til.

Det som er vanskeligst akkurat nå er at mamma og pappa er på ferie og de tror at alt går strålende, det er vanskelig å fortelle dem hvor mye jeg faktisk sliter for alt jeg ønsker er at de skal bli og være stolte av meg. Hvis jeg forteller dem mer om hvordan jeg egnetlig har det så kan de bli en enda bedre støtte enn de er fra før av. Den dagen jeg ble skrevet ut fra innstutisjonen jeg var på så fikk moren min nervesammenbrudd uten at jeg hadde sagt noe til hun om situasjonen, jeg måtte lyve igjen og si at alt er bra for de er på ferie nå og jeg vil ikke at de skal reise hjem igjen fordi de fortjener denne ferien mer enn noen andre. Jeg skulle ønske jeg kunne klare å være mer åpen med dem for da hadde jeg sluppet situasjoner som den jeg er i nå.

Når det er sagt så synes jeg ikke måten jeg ble skrevet ut på var på en riktig måte, jeg ble skrevet ut fra behandling rett til hospits selvom de hadde ledige plasser på en annen avdeling der jeg var, der kunne jeg ventet til jeg hadde funnet et annet alternativ. Jeg lurer på om de vet hva et hospits er, de kunne like greit kjørt meg rett ned til plata for å si det sånn. Jeg forstår at de måtte gjøre noe, at jeg ikke kunne være der lengre men jeg kunne vel ha fått være på den andre avdelingen til NAV hadde funnet et annet tilbud til meg istedenfor å skrive meg rett ut til gata. Behandleren min sier at jeg kan fortsatt bevise noe å gjøre noe annerledes…..greit nok det men hvordan skal jeg gjøre edt fra et hospits? De siste gangene jeg har vært på hospits så har det endt på akuttpsykriatisk fordi jeg ikke takler det kjøret der….

Jeg har skrevet en klage og sendt den til helsetilsynet for jeg føler som sagt at noe her ikke er riktig. Jeg som rusmisbruker har jo pasientrettigheter som alle andre men det som er veldig dumt er det at de rettighetene ikke fungerer i praksis for rusmisbrukere for det er som regel for sent når klagen de har sendt har fått et svar.

Er det dette de vil sende meg til?

Men jeg har en god advokat på saken også så jeg får hjelp av han også. Imorgen skal jeg til NAV og høre hva de mener jeg skal gjøre videre. Jeg skriver mer senere ikveld eller imorgen om hvordan det har gått.

Bestefar

Jeg skulle ønske jeg kunne føle
meg mer i live enn jeg gjør.
Jeg har vondt i brystet mitt,
det er er som om hjertet blør.

Hjertet det blør for jeg har dårlig
samvittighet, jeg har dårlig samvittighet
for “det du vet”.

Du vet hvem du er selv når du
ser ned på meg nå og leser det her.
Jeg savner deg så, vi stod hverandre
veldig nær.

Jeg vet at du har tilgitt meg for
det jeg gjorde galt mot deg, jeg
er virkelig lei meg bestefar, jeg
vet at jeg skuffet deg.

Men det jeg må gjøre for å
komme videre på den veien jeg
har begynt å gå nå er å tilgi
meg selv og få bort all samvittighetsgjeld.

Sommerblomst

Vit at jeg savner deg, er gad i deg
og jeg skulle ønske du var her, du
vil alltid være den som står meg nær.

Bestefar

Sommerrengjøring på plata!

Nå er politiet og Oslo kommune igang med å “rydde” plata som de kaller det….(se link til artikkel) www.vg.no . “Rusmisbrukerne skal bort fra gatene for godt” og andre fine setninger kan man lese i avisene, men har de ikke tenkt på at “plata” er der fordi at politikerne ikke vil innvilge penger til mer behandling. Det blir jo ikke mindre rusmisbrukere selvom politiet JAGER rusmisbrukere rundt.

Politiet har visst fått 9 millioner øremerket til å “rydde plata”, det er jo valg i år så det er kanskje ikke så merkelig. Men det som overrasker meg er hvor dumme politikerne er….

Hvis de hadde åpnet flere behandlingssteder istedenfor å legge dem ned så hadde Oslo sett litt annerledes ut i forhold til rusmisbrukere. DET MÅ BEVILGES MER PENGER TIL RUSOMSORGEN! politikerne prøver å lage et glansbilde av rusomsorgen vi har i Norge med artikler som dette(se link) : www.regjeringen.no pluss masse annet flotterier av artikler i alle aviser og mediumer. Som dere ser der så står det blant annet at: “Rusakuttmottaket er en milepæl i ruspolitikken”, rusakuttmottaket har ikke vært og kommer aldri til å bli noen milepæl i norsk ruspolitikk.

“12 nye sengeplasser på det nye rusakuttmottaket”, det er jo fint og flott det men vet dere hva som er realiteten?! Realiteten er den at de har lagt ned Montebello klinikken, Storgata (“rusa”) pluss at det er mange færre plasser på det nye AAN på aker enn det som var på ullevål. Vi har fått 30 40 mindre plasser enn vi hadde i utgangspunktet.og som om det ikke er nok så får man være på RAM (RusAkuttMottaket) bare 2 dager, det er det man får hvis man det ikke skjer noe veldig spessiellt under oppholdet når du er der. Jeg har vært der å det er jo en skikkelig vits hele opplegget. Mener ikke å være utakknemmelig for det vi har fått men de får kalle en spade for en spade og ikke noe annet.

Jeg hørte av en som jobber her hvor jeg bor at en kamert av han hadde blitt tilbydt sjefsstillingen på RAM, videre så fikk han beskjed om at da måtte han behandle så og så mange iløpet av et år, han regnet på det og da viste det seg at den tiden han kunne ha folk inne tilsvarte et og et halvt døgn!!… Man blir jo ikke frisk etter så kort tid og dessuten når du er ferdig der så er det rett ut til gata igjen…

Så når politikerne senere drar frem flotte tall med at de har behandlet så mange fler enn tidligere så vit at den statistikken lyver! Det som gjør meg enda mer sint er det at de vet hvordan situasjonen er også driver de og leker som om den er en helt annet…

Nå er det kun noen dager igjen til jeg kan gå ut på egen hånd!!! Det gleder jeg meg til:)! Skriver kanskje litt mer siden, nå må jeg slappe av!

Jeg får spille litt poker og se litt på Mad Men tenker jeg mens jeg filosoferer videre:)

Fin dag, MEN med mange utfordringer

Tenkte jeg skulle skrive igår men det ble ikke noe av, var opptatt..
Nå har jeg sett at den årlige jagingen av narkomane fra sted til sted i byen begynt. Jeg kjenner jeg blir forbanna når jeg føler og ser noe urettferdig. Det er jo ikke lenge siden jeg stod der selv… Men det som blir en annen del av den saken er hvor rusmisbrukere skal gjøre av seg…?!
Behandling får man heller ikke på leeeeeeenge..
Jeg visste ikke at sykehusene var så sleipe som de er, eller det er vel i bunn og grunn politikerne som det står og faller på…Men de har lagt ned montebello og storgata og gamle aan imot 30 nye sengeposter på aker sykehus. Men der blir tiden kortet ned, man får ikke være der lengre enn et par dager….stedet hvor jeg er på kutter de også ned.
Men nok om det…..
Jeg må bare skrive litt om noe annet som skjedde meg også forleden dag, jeg og en kamerat var på ICA entur, der stod det plutselig en butikkarbeider og så på meg og smilte,jeg smilte tilbake så kanskje hun husker meg til neste gang jeg kommer dit…Poemget med å fortelle dette var bare at det er lenge siden jeg har kjent på noe sånt inni meg…

Nå må jeg legge meg så god natt!=)

Hva gjør du idag?

Tegner en tegning til en som jobber her som skal slutte:)

Skal trappe ned på medisinene!!!

Endelig….Jeg skal trappe ned på Subutexen og forhåpentligvis kutte ut hele greia. Den “medisinen” har ikke gitt meg stort annet enn sosial angst og heavy svettetokter..
Nå skal det være sagt at den har faktisk reddet meg endel ganger også fordi den blokkerer jo for heroinen slik at den ikke fungerer hvis jeg prøver…Jeg mener selv at jeg ikke er så avhengig av den medisinen at det skal gå greit å gå av..

Derfor er det greit å gjøre det mens jeg er her i behandling, for da har jeg muligheten til å si ifra hvis jeg kjenner at det ikke skulle være så greit alikevel. Jo mindre medisiner jeg går på jo bedre:) Det er ikke noen ålreit følelse og våkne på morningen å det første du må gjøre er å ta medisiner, det styrer for mye av dagen min for min del….det er fler ulemper enn fordeler…

Sitter igjen med en bra følelse!

Har akkurat kommet fra et møte med behandlerne mine,sitter igjen med en god følelse. Skriver mer om det litt senere:)

Tre POSITIVE ting ved Marino

‘ Jeg har klart å si ifra om tilbakefallene mine før de har gått for langt.Det er en endring som faktisk er veldig betydningsfull og som jeg er stolt av:) ( Tidligere har jeg bare ruset meg og ruset meg helt til jeg blir tatt eller til at jeg selv bare pakker sekken og drar).

‘ Jeg er høffelig mot de rundt meg.

‘ Jeg bryr meg om de som er rundt meg.

En ny dag…

Idag er starten på resten av mitt liv:)